thad rifjadist upp fyrir mer straetohryllingssagan hennar ommu thegar eg las hryllingssoguna hans Hjorvars sem eg er enntha ad hlaeja ad…

Amma Marta sagdi mer thessa sogu og ollum vistoddum I hvert_einasta_skipti_ sem vid annadhvort tokum straeto (og thad var oft) eda einhver minntist a straeto og almenningssamgongur yfirhofud. Amma var svona anti-amma, thvi hun var hvorki feit ne godleg og atti thad til ad rydjast fram fyrir litil born I bidrodum. Hun var ad visu lagvaxin og med gratt har og thad var svona saet ommulykt af henni, en hun var svoddan nagli, thvi verdur ekki neitad. Thad ma med sanni segja ad toffaraskapur hennar hafi bjargad lifi hennar daginn sem bilstjorinn a ellefunni gerdist sekur um mordtilraedi vid hana (- eru ekki allar ommur dramadrottningar?). A leidinni ut lokadi bilstjorinn hurdinni adeins of snoggt og klemmdi kapuna hennar ommu. Thegar hann svo lagdi af stad, tha bokstaflega lafdi amma aftan ur vagninum. Thad var hreint og beint snarraedi gangandi vegfarenda ad thakka (les. allir I naesta nagrenni heyrdu oskrin I ommu) ad bilstjorinn attadi sig a stodu mala og stodvadi vagninn. Eg er ekki fra thvi ad vidkomandi vagnstjori hafi fengid orfa vel valin ord I eyra og jafnvel ihugad ad haetta a ellefunni til ad thurfa aldrei aftur ad hitta ommu nagla thegar hun var reid. Ja, thad var sko ekki einlifad ad vera amma nagli – blessud se minning hennar.