nu fer eg ekki aftur ur fodurlandinu sem thrumurnar proprierudu fra gudsteini fyrr en i vor. her er kominn vetur, rett eins og viftan er vorbodinn minn, tha er brjaladi nagranninn med rafmagnslaufblasarann kominn i gang med rafmagnssnjoblasarann. skyldi thetta kannski vera sama graejan? skiptir einhverju mali hvort blasid er laufum eda snjo? jah, nu vaeri gott ad vera karlmadur og _vita_ svona hluti.

her er allt hvitt og fallegt. i gaerkvoldi var skritin birta, tho thad vaeri myrkur. snjorinn og stjornurnar, mjog poetiskt og fjolublatt og mig langadi svo ad vera ljodskald eda snjall penni thvi eg hefdi getad skrifad eitthvad ofsalega fallegt, uppfullt af myndmali og eg veit ekki hvad - en eg horfdi i stadinn a wonder woman og let mig dreyma um ad eiga blue satin tights og osynilega flugvel.

eg er buin ad klaeda mig i buxur yfir fodurlandid, thvi eins og ed benti a i morgun tha getur oft gustad hressilega um typpagatid. when ed speaks, you listen.

eg er sumse a leid uta posthus ad na i skattaeydublod. en i stadinn fyrir ad gera thad med skeifu, tha er eg hress og gladur pompoli. thad er ekki annad haegt.